Freiheit ist immer die Freiheit der Andersdenkenden

Da har jeg endelig fått meg blogg, jeg også. Jeg har innsett at jeg ikke har tid og tålmodighet til en ordentlig hjemmeside sånn som for eksempel Tine og Odd Øystein har, men dette burde til og med jeg klare å oppdatere. Kanskje til og med fra Calgary, når jeg reiser dit om ei drøy uke.

I helga var jeg i Chemnitz og gikk U23-landskamp. Det gikk litt både-og for min del...

Nedtur I: Fall etter 110 meter på 500 m.

Nedtur II: 1500-meteren på søndag var rett og slett en tragedie, med rundetider omtrent på nivå med det jeg hadde på 3000m i regnet dagen før. Etterpå sverget jeg egentlig på å ikke gå 1500 igjen denne sesongen, men det ser ut til at jeg må gå tilbake på det ganske snart...

Opptur I: 5000m! Med vond nakke etter fallet på lørdag og 1500-meteren friskt i minne, var jeg ikke spesielt optimistisk foran 5000m. Innstillingen min var i utgangspunktet at dette kom til å gå til helvete, men hvor ille det måtte bli, så varer ikke en femtusen mer enn ca åtte minutter, i verste fall åtte og et halvt. Takket være resignert og negativ innstilling kom skuldrene ned og hoftene ut, og etter bare et par runder var håpet, livsgleden og lysten til å banke nederlendere tilbake. Det ble den beste femtusenmeteren på lenge.

Opptur II: Flybillettene hjem var bestilt til mandag kveld, så dermed fikk vi sett litt av Praha på veien hjem. Det ble ikke mer enn et par timers sightseeing, men likevel en avveksling fra det man vanligvis får sett (skøytebane, hotellrom, matbutikk).

Nedtur III: På kvelden på mandag fikk jeg dessverre den endelige beskjeden om at det ikke blir noen 5000 i Erfurt for meg. I og med at plassene står åpne og det ikke er snakk om at forbundet skal betale, hadde jeg et lite naivt håp om at beslutningen skulle bli omgjort. Jeg burde vite bedre. Dermed blir det isteden Norgescup på Savalen til helga. Det er bare å tenke positivt og benytte muligheten til å ta tilbake plassen på toppen av NC-lista, som Lene Hansen snappet fra meg mens jeg var i Tyskland.