Jeg føler et visst ansvar for å ikke være en sånn som bare blir taus på bloggen sin når ting begynner å gå nedover. Det er ikke så viktig, i den store sammenhengen. Men jeg prøver.
Dessverre er jeg ganske lett å distrahere, og hver gang jeg prøver, blir jeg sittende og prøve å komme på alle landene i Asia på
sporcle.com (ikke klikk hvis du er litt nerd og har noe du burde få gjort den nærmeste uka).
Eller som nå, å prøve å finne ut om det fins et navn på det litterære fenomenet bloggen min risikerer å imitere. Jeg tenker altså på de brå avslutningene, der det plutselig blir stille og leseren må slutte seg fram til fortellerens triste skjebne. Uansett, for å dra dette tilbake til temaet for bloggen min: etter at jeg hadde begynt å tenke på det kom jeg på et spesielt passende eksempel. Ikke nok med det, når jeg Googlet for å sjekke at jeg faktisk husket riktig, viste det seg at den er tilgjengelig på nett:
Tor Åge Bringsværd's
Vinnerkultur . Kanskje den eneste norske novellen som eksplisitt nevner kvinnelige skøyteløpere?
Og når vi snakker om skøyteløpere, må jeg gratulere Maren med seieren i B-gruppa i Berlin! Og dessuten kanskje nevne at det er Norgescup på Hamar i helga, som jeg også har tenkt å være med på, uten at jeg har all verdens forventninger. Det er ikke kjempeglatt i skipet, men det er veldig mye bedre enn da jeg gikk på Valle Hovin med ny-bueslipte skøyter på tirsdag. Altså uten å ha slipt dem oppå ettterpå. Så derfra har det i grunnen gått oppover.