NM

Endelig er NM overstått! Det begynte som en oppgave jeg bare måtte gjennom - the only way out is through - men med en bra 5000 m fikk jeg faktisk avslutta med en ganske god følelse. Jeg så for meg en skikkelig katastrofe og trøstet meg med at det ihvertfall var jul snart hvis jeg bare kom meg gjennom helga. Sånn var det vel egentlig også på 500 og 1500, og kanskje delvis 3000, men på siste distanse snudde det og plutselig var flyten litt på plass igjen etter flere måneders fravær. Helt uventet men veldig velkommen.

Resten av helga var som det har vært hele høsten, jobbeløp der jeg ikke fikk det til å stemme teknisk i det hele tatt. Sånn er det bare, gjort er gjort og spist er spist osv., men jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg hadde fått det til å sitte litt før. På fredag for eksempel.

Uansett har jeg ihvertfall fått tilbake litt tro på at teknikken kan komme tilbake og ikke er tapt for alltid. Jeg har sittet og sett med skrekk på hoppkometer som mister sittestillingen for aldri å finne den igjen...men nå tror jeg altså at det er håp.

Resultater

God jul!

Sol på Valle Hovin!

Ikke i dag, riktignok, men i helga! Under Oscarløpet! Endelig et bevis for dem som trodde at det aldri er fint vær på Valle - for det er det jo, bare ikke når det er løp der. Isen var vel bare sånn passe, men det var bra nok til å få tre banerekorder, så da må vi være fornøyd. For min del var det fint å få slettet en rekord som jeg syns jeg hadde fått tildelt ufortjent (min manuelle tid sammenlignet med en fra elektrisk tidtaking). Nå har jeg den på ordentlig...hvis da ikke man skal gi tillegg for at klossene lå på innersida av streken, som jo teknisk sett gjør banen noe sånt som 30 cm kortere? Kanskje ikke den best gjennomtenkte avgjørelsen i skøyteidrettens historie, men jeg tror det holder akkurat likevel, faktisk, i dette tilfellet.

Bilde fra Wikimedia.

Jeg syns formen kommer seg, og det passer jo bra, for nå blir det to helger på rad med ganske viktige løp (Challenger's cup og NM). Det er litt ille å innse at jeg er den eldste deltakeren i NM, den eneste over 25 (selv om det bare er med en måned). Men, noen må være eldst også, og jeg skal prøve å ikke plage de andre for mye med historier fra gamle dager. (Kaller dere dette snø? Jeg skal si deg det jeg, jenta mi, junior-NM i nitten-niognitti, det var snøføyke det, jajamennsann...)

Apropos snø, det er en slags skiføre i løypene fra Sognsvann nå. Ihvertfall var det det i går. Det ble årets første tur for min del, og jeg har et tips til alle som trenger å trene armene: Ta en skitur på nullføre, uten ekstra smøring i lomma og med akkurat nok feste til å holde ca 6 km kortere enn det er hjem. Lykke til!

Lenge siden sist

...men for en gangs skyld er det ikke fordi det går dårlig. Jeg har fått trent veldig bra en stund nå, faktisk. Kanskje bortsett fra uvanlig dårlige forhold for istrening. Denne uka har jeg vært innom møkkete som snøen på E6, 0 graders vann/sørpeblanding, og i dag var det så tett snødrev på Furumo at det var så vidt vi så hvor svingen begynte. Men jeg tror vi fikk gjort en OK jobb likevel.

Ellers går det mye i innendørssykling for tida, når jeg prøver å få noen langturer til tross for at det er dårlig vær for det. Tar gjerne imot forslag til gode, lange filmer! Eventuelt andre måter å unngå å gå fra vettet mens man sykler på rulle? Denne uka har jeg sett Gudfaren III (2,5 t), Wallace & Gromit (en kort times tur), Capote (1 t 50, spedd på med 50 minutter skihopping på TV/stirring ut av vinduet på T-banen som passerer to ganger i kvarteret/primtallsfaktorisering av tallene på pulsklokka), 500 og 5000 meter fra VM 2006 (6 - 6.30 * 7 pluss oppvarming og utsykling)...planen framover er 10000-metere når jeg skal ha AT-drag i morgen, og så sparer jeg Ringenes Herre til neste ukes langturer.

Dagens ide

Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.

Så egentlig er det bare fint å være (for) gammel litt tidlig :) Jeg kunne sikkert latt det være dagens konkurranse å finne ut hvem som er opphavet, men så spennende er det ikke. Dorothy L. Sayers.

Hvordan ting går galt

Det er lett å sitte hjemme og se på løpere som var gode i fjor, plutselig mislykkes totalt, og lure på hvordan i all verden det er mulig. Det er sannsynligvis like mange muligheter som det er skøyteløpere, minst. Hvor mange måter er det å gjøre ting feil på? Utallige. Det er rart vi ikke treffer på dem oftere.

Fakta er at jeg var mye bedre i sommer og at målet mitt nå er å komme tilbake til det nivået. Det tror jeg også bør være mulig hvis jeg snur nå. Egentlig syns jeg jeg så klar framgang bare fra lørdag til søndag forrige helg. Avstanden fra nesten håpløst til ganske dårlig er kanskje ikke så morsom og spektakulær, men den er forsåvidt like stor som den fra bra til veldig bra, og man må gjennom den først.

Så er det noen som stadig lurer på om ikke jeg burde gått verdenscup...og om jeg ikke syns det er ille at juniorjentene får gå når ikke jeg får gå...jeg mener nei, ikke i den formen jeg er i nå, det hadde ikke vært noe å satse på. Nå er jeg dessuten syk i tillegg, så da er det ihvertfall ingen vits.

Og er det noe jeg aldri har tenkt å bli, så er det en bitter tidligere skøyteløper som syns alle godt kan bli behandlet dårlig for all framtid, (for hvorfor skal jeg unne noen noe mer enn det jeg selv fikk)? Det er faktisk så viktig at det fortjener et sitat: O, that way madness lies, let me shun that; no more of that. Vær så snill.

Plikt

Jeg føler et visst ansvar for å ikke være en sånn som bare blir taus på bloggen sin når ting begynner å gå nedover. Det er ikke så viktig, i den store sammenhengen. Men jeg prøver.

Dessverre er jeg ganske lett å distrahere, og hver gang jeg prøver, blir jeg sittende og prøve å komme på alle landene i Asia på sporcle.com (ikke klikk hvis du er litt nerd og har noe du burde få gjort den nærmeste uka).

Eller som nå, å prøve å finne ut om det fins et navn på det litterære fenomenet bloggen min risikerer å imitere. Jeg tenker altså på de brå avslutningene, der det plutselig blir stille og leseren må slutte seg fram til fortellerens triste skjebne. Uansett, for å dra dette tilbake til temaet for bloggen min: etter at jeg hadde begynt å tenke på det kom jeg på et spesielt passende eksempel. Ikke nok med det, når jeg Googlet for å sjekke at jeg faktisk husket riktig, viste det seg at den er tilgjengelig på nett:

Tor Åge Bringsværd's Vinnerkultur . Kanskje den eneste norske novellen som eksplisitt nevner kvinnelige skøyteløpere?

Og når vi snakker om skøyteløpere, må jeg gratulere Maren med seieren i B-gruppa i Berlin! Og dessuten kanskje nevne at det er Norgescup på Hamar i helga, som jeg også har tenkt å være med på, uten at jeg har all verdens forventninger. Det er ikke kjempeglatt i skipet, men det er veldig mye bedre enn da jeg gikk på Valle Hovin med ny-bueslipte skøyter på tirsdag. Altså uten å ha slipt dem oppå ettterpå. Så derfra har det i grunnen gått oppover.

Is!

Endelig, endelig er det utendørsis i Drammen! Bløt selvfølgelig, og litt skitten og preget av regn og vind, men likevel ekte is. Er det noe bedre enn å gå ute på den første kunstisen, når det er akkurat passe varmt og vått i lufta og det ligger høstløv på banen? I mørket om kvelden så alt du ser er det som ligger under flomlyset, med stopp annenhver runde for å skremme hockeyspillere eller svinge utenom rekrutter...

Klart det egentlig er bedre å gå inne i halvmørke og halvkulde i et nesten tomt Vikingskip, og det er klart det burde vært is der nå, men fra et opplevelsessynspunkt tror jeg Marienlyst vinner.