Calgary

Nå har jeg og Rune vært på plass i Calgary noen dager, og det er helt utrolig å komme på så glatt is etter å ha gått stort sett bare ute i det siste. Jeg venter fortsatt spent på resten av bagasjen min (nå kan jeg angre på at jeg pakka klær i sykkelbagen), men ellers har vi kommet greit i gang. Det er ganske kaldt her, gjerne -10 tidlig på dagen, men det ser ikke lokalbefolkninga til å bry seg om i det hele tatt. De finner gjerne fram shortsen likevel.

I dag var det løp for WC-løpere, i tillegg til at det er veteran-VM på gang. Jeg er imponert over begge deler. Etter at jeg så vinneren i damer 50 gå på 41,8, må jeg si at jeg føler et visst press. Ellers var det gøy å se de virkelig gode gå testløp. Shani Davis gikk 1500 på 1.43,0? i dag, det råeste med det var egentlig at det ikke så ut som noe perfekt løp i det hele tatt. Det var mer å gå på...

Savalen

Nå har jeg altså gått mitt siste NC-løp for sesongen. Det var litt som en tilbaketur til hvordan norgescupen var for noen år siden, med to deltakere og elendig nivå. Det gjør noe med motivasjonen, enten man vil eller ikke. 3000-meteren var det egentlig meningen å prøve å gå progressivt, men så ble det bare et jevnt løp på 4.34 isteden. Ikke noen stor prestasjon akkurat, men en grei gjennomkjøring. Og nå som det nærmer seg våren kan jeg jo ihvertfall glede meg over at tida jeg er skuffa over hadde vært utepers før sesongen.

Da er det bedre å begynne å pakke. Jeg og Rune reiser i morra, og det er mye som skal med. Men det blir gøy! Jeg gleder meg virkelig til overgangen fra Savalen-is som ikke er vanna på et døgn, til superforhold i Calgary.

PS: Jeg hadde tenkt å holde kjeft om såpeoperaen nå, men jeg må bare legge til at jeg virkelig håper det er tomme trusler Peter kommer med. Hvis han mener alvor med å slutte, hadde det vært veldig synd for mange av løperne. Det har tross alt vist seg at det går an å bli god både innenfor og utenfor laget hans, så det beste må vel være å beholde begge mulighetene?

Fokus

Det er sikkert mange som har sett meg i mediene i det siste... jeg var vel forberedt på bråk, men det er litt skremmende å se likevel.

For dem som måtte lese dette, så har jeg altså ikke klagd til forbundet på at Peter har sagt at jeg er feit. Jeg har klagd på uttakene.



Det kan godt hende jeg er feit. Det har ingenting med saken å gjøre. Hvis jeg hadde veid 30 kg mer skulle det fortsatt ikke hatt noe å si for worldcuputtaket. Skøyter avgjøres med stoppeklokke, uttak skal gjøres ut fra prestasjoner. Det handler ikke om at jeg er såret eller krenket av at noen har sagt at jeg er tjukk.

Jeg er voksen, jeg har speil, jeg går ut offentlig i skøytetrikot mange ganger i uka. Jeg har et greit og avklart forhold til hvor feit eller ikke-feit jeg er og har vært klar over Peter Muellers mening om det. Det betyr ikke at jeg liker holdningene hans, men det var altså ikke dem som fikk meg til å reagere nå.

Nå kommer jeg til å fokusere mest mulig på det som gjenstår av sesongen - NC på Savalen (vi reiser om en times tid) og løpene i Calgary.

Freiheit ist immer die Freiheit der Andersdenkenden

Da har jeg endelig fått meg blogg, jeg også. Jeg har innsett at jeg ikke har tid og tålmodighet til en ordentlig hjemmeside sånn som for eksempel Tine og Odd Øystein har, men dette burde til og med jeg klare å oppdatere. Kanskje til og med fra Calgary, når jeg reiser dit om ei drøy uke.

I helga var jeg i Chemnitz og gikk U23-landskamp. Det gikk litt både-og for min del...

Nedtur I: Fall etter 110 meter på 500 m.

Nedtur II: 1500-meteren på søndag var rett og slett en tragedie, med rundetider omtrent på nivå med det jeg hadde på 3000m i regnet dagen før. Etterpå sverget jeg egentlig på å ikke gå 1500 igjen denne sesongen, men det ser ut til at jeg må gå tilbake på det ganske snart...

Opptur I: 5000m! Med vond nakke etter fallet på lørdag og 1500-meteren friskt i minne, var jeg ikke spesielt optimistisk foran 5000m. Innstillingen min var i utgangspunktet at dette kom til å gå til helvete, men hvor ille det måtte bli, så varer ikke en femtusen mer enn ca åtte minutter, i verste fall åtte og et halvt. Takket være resignert og negativ innstilling kom skuldrene ned og hoftene ut, og etter bare et par runder var håpet, livsgleden og lysten til å banke nederlendere tilbake. Det ble den beste femtusenmeteren på lenge.

Opptur II: Flybillettene hjem var bestilt til mandag kveld, så dermed fikk vi sett litt av Praha på veien hjem. Det ble ikke mer enn et par timers sightseeing, men likevel en avveksling fra det man vanligvis får sett (skøytebane, hotellrom, matbutikk).

Nedtur III: På kvelden på mandag fikk jeg dessverre den endelige beskjeden om at det ikke blir noen 5000 i Erfurt for meg. I og med at plassene står åpne og det ikke er snakk om at forbundet skal betale, hadde jeg et lite naivt håp om at beslutningen skulle bli omgjort. Jeg burde vite bedre. Dermed blir det isteden Norgescup på Savalen til helga. Det er bare å tenke positivt og benytte muligheten til å ta tilbake plassen på toppen av NC-lista, som Lene Hansen snappet fra meg mens jeg var i Tyskland.