Gleder meg likevel

Vel, da glapp VM med et dårlig løp på en dårlig dag, ca et sekund og litt uflaks med hvem jeg hadde bak meg (ikke bare en, men to som kom inn fra reservelista pga regelen om nasjoner som ikke har kvalifisert noen).
Jeg er ikke så veldig lei meg. Det er ikke gøy å gjøre en dårlig jobb, og jeg er skuffa over løpet mitt, men konsekvensene av det kan jeg leve med. Heldigvis har jeg Oval Finale å se fram til om ca en uke, så det kommer en sjanse til. Hvis ikke hadde det vært ganske mye verre. Men nå er alvoret over og jeg kan glede meg til å gå løp bare fordi jeg har lyst. I fjor gikk jeg (lang) allround, 10000 og marathon, og jeg tror det kanskje blir det samme i år. Jeg gleder meg allerede!
For til tross for at det ikke gikk særlig bra i går, så føles det faktisk ganske bra likevel. Jeg er totalt sett fornøyd med sesongen, og med at jeg er såpass nærme verdenstoppen på en dårlig dag. Mest av alt er jeg fornøyd med at om noen uker skal jeg starte en ny sesong, og da skal det være fordi jeg har lyst og fordi det er gøy, og fordi jeg har tro på at jeg har mer å komme med. For første gang på ganske lenge skal jeg ikke trene bare på trass, sinne og faenskap. Bare det er grunn nok til å smile, selv om jeg ikke kom til VM. Og dessuten: Pers er pers!