Tilbake i Calgary

I dag fløy jeg tilbake til Calgary for å gå finalen, som starter på tirsdag. Godt å komme tilbake til laget mitt igjen, selv om ganske mange av dem er litt redusert av sykdom. Jeg slapp akkurat unna epidemien, ser det ut til.

Løpet i Salt Lake City gikk ikke spesielt bra, som de fleste sikkert har sett. Det som er litt frustrerende er at jeg ærlig talt ikke vet hvorfor. Noe av det har nok med nerver å gjøre. Både denne helga og forrige hadde jeg veldig bra teknisk flyt på treninga en eller to dager før, som forsvant sporløst når det begynte å nærme seg løp. Kanskje det kan bli litt lettere å slappe av under finalen, i så fall tror jeg det er mer å hente.

Jeg fikk ihvertfall prøvd å gå i SLC, og i VM, så er det ikke første gang lenger når jeg forhåpentligvis skal prøve igjen neste år.

Det er vel ikke noen spesielt sjarmerende by, men jeg og Arne fikk ihvertfall med oss den største turistattraksjonen, mormonertempelet.


Vi fikk omvisning og en kjapp innføring i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og det var vel egentlig det vi fikk med oss fra Salt Lake City.

Neste mål er en pers på 500, og selvfølgelig de tradisjonelle titusen og maraton. I år ser det ut til at jeg endelig skal få med med noen flere norske jenter på maraton, etter å ha mast i flere år. Til neste år forventer jeg at vi stiller lag på tiern også! ;)