Salt Lake City

Det har vært litt dårlig med oppdateringer siden vi reiste til Salt Lake City, men her er vi altså. Jeg har det ihvertfall bra, og det er fint å trene her. Det har egentlig gått over all forventing greit.

I dag har jeg trent styrke og strikk i hallen, sykla terskel i sola på verandaen (det er varmt nok til å sykle ute og vi har gjort det til nå, men det er mange store amerikanske biler på veien og jeg hadde ikke lyst til å prøve å sykle drag i rushtrafikken). Så har vi vært en tur i matbutikken, som tar en god del lenger tid enn det gjør hjemme, og nå står lasagnaen i ovnen.

Alt er faktisk større i Amerika (bilde fra "Den nye verden").

Omtrent sånn går dagene, og nå begynner det å gå greit med høyde og tidsforskjell også. På lørdag er det løp, så det blir spennende å se hvordan det fungerer.

Den første isen!

Vi har jo vært på is halve sommeren? Ja, men sentimentalt sett er det bare uteis som gjelder i denne sammenhengen. Det skal være litt høstløv på isen og egentlig litt for kaldt for å gå uten vanter. I dag gikk vi altså på is i Drammen, tusen takk for topp forhold på Marienlyst! Bedre enn Hamar? Det var kanskje ikke objektivt sett det, men det føltes sånn. Hardt og fint og god gli. Og dessuten, som noen kommenterte i dag, er det morsommere å fryse ute.


Takk også til bandylaget som hadde trening på indre bane mens vi gikk rundt dem, og var veldig flinke til å stoppe på linja hver gang. Det var litt ekstremsport i dag, med en og annen flygende bandyball (en mellom beina og en over hodet, men ingen treff så vidt jeg vet) og uten puter (banen var ikke offisielt åpen enda), men det gikk veldig bra.

WC

Jeg tror ikke jeg var den eneste som fikk meg en overraskelse da verdenscuputtaket kom! Jeg skal altså reise til Salt Lake City på mandag for å forberede meg til de første to WC-løpene. Og det var jeg ikke forberedt på.

Da uttaket kom ble det veldig åpenbart at jeg bare var psykisk forberedt på hva jeg skulle gjøre når jeg ikke ble tatt ut. Nå er jeg altså tatt ut, og må plutselig tenke på ting jeg absolutt ikke har tillatt meg å tenke på.

Perspektivet på NM blir jo også litt annerledes, og nå angrer jeg litt på at jeg var så negativ. Det går jo an å forsvare at jeg ikke presterte bra nok: 4.17 er ikke så fort, det var ikke et perfekt løp, jeg hadde ikke vunnet hvis Maren var i form, og jeg turte ikke å tro at det kom flere sjanser.

foto: Kent Kolnes

Hvis jeg derimot ser på det som den første av mange muligheter til å gå fort, så blir det noe annet. Da er det faktisk et veldig bra utgangspunkt.

Det er litt skummelt å reise med landslaget, men det må jeg bare venne meg til. Jeg skvetter noen ganger av røde trikoter ennå, men det er for dumt å gå rundt og være redd for sine egne bein... så jeg velger å tro at det kommer til å gå bra, og gleder meg selvfølgelig veldig til glatt is og internasjonal konkurranse.

NM

Jeg burde kanskje skrive noe om NM, nå som det er overstått? Det er bare litt vanskelig å vite hva...

Etter lørdagen var jeg ganske skuffa, spesielt over 1500. Det var rett og slett dårlig, halvannet sekund saktere enn forrige helg. 3000 på søndag var et bedre løp, selv om det absolutt ikke var perfekt og jeg sprakk en del på slutten. Selvfølgelig er jeg glad for at det ble gull, og man skal kanskje ikke klage da? Men jeg skal ikke late som det var en fantastisk prestasjon heller.

Det er kanskje litt surt at jeg ikke klarte å få ut mer enn middels gode løp i NM. Det er jo et av de viktigste stevnene i året, og dessuten et av ganske få som har både gode forhold og høyt nivå. Så jeg syns kanskje jeg utnytta den muligheten for dårlig.

Selv om det er mye som kunne vært bedre er jeg helt greit fornøyd med sesongstarten totalt. Det positive er at ihvertfall 3000 var minst like bra som i fjor, sannsynligvis bedre. Tida ble omtrent den samme, men forholdene var nok en del dårligere. (Det vil si at det var veldig bra i fjor. Det var OK nå også, men definitivt ikke helt på nivå med verdenscupis.) På 1500 er jeg veldig fornøyd med det løpet jeg gikk i norgescupen forrige helg, så jeg vet at jeg har mer inne.

Jeg har dessverre ikke fått tak i noen bilder fra helga enda. Inntil videre pynter jeg opp litt med et av Ottar, som er mye søtere enn meg i trikot uansett. Gratulerer med pappa!

Atsjo

Forkjølelsesvirus

Sitter her på Hamar etter en kort isøkt i dag...jeg har dessverre blitt forkjøla men det er ikke verre enn at jeg er rimelig optimistisk. Det blir ikke den perfekte oppladninga, men jeg tror jeg kan hale ut noen greie løp til helga likevel :) I mellomtida må jeg innrømme at jeg leser nettaviser og ser skøytevideoer på YouTube istedenfor å studere.

Hvis noen andre også har tid til overs seg så kan jeg anbefale

Verdensrekord på 500 m (Kang-Seok Lee)

Martina Sáblíková 6:45.61. (Verdensrekord komplett med tsjekkisk kommentator).

Endelig i gang

Den første norgescupen er sesongens første "ordentlige" løp, og det er godt å være ferdig med det! Det er ikke til å unngå at det blir litt nerver, det er bare å telle feilstarter på den første 500-meteren for å se at det gjelder de fleste.

Heldigvis gikk det ganske bra, så nå er ihvertfall jeg litt roligere. 1500 var den distansen jeg var mest redd for, men det ble ikke så forferdelig som jeg hadde fryktet. Åpninga var som den pleier å være, men denne gangen hadde jeg ihvertfall kontroll på slutten og kunne gå to ganske like runder.

3000 var jeg ikke helt fornøyd med, det gikk litt for sakte hele veien. Jeg skulle gjerne hatt litt mer fart på de første rundene, men kanskje det hjelper med en parkamerat og litt bedre form neste helg? Det var ihvertfall ny pers i jevne rundetider det også med 34,11 - 34,01 - 34,12 - 34,10 - 34,08 - 34,07 - 33,88 (takk til dere som har lagt ut komplette resultater på nettet!) Et halvsekund fortere så hadde det vært bra, jeg får satse på at det kommer etterhvert.

Konklusjonen etter helga må vel være at jeg har styrt unna de verste katastrofene, i og med at jeg allerede har gått omtrent like fort som i fjor. Hva som enn skjer nå, så går det ihvertfall ikke i nærheten av så dårlig som jeg trodde for ei uke siden! Det vil si at alle andre fikk rett nok en gang..."hva var det jeg sa"-pokalen ligger an til å gå til trener/paparazzo Kent Kolnes, men utdelinga får vente til etter NM for sikkerhets skyld.