Framme i Japan

Nå er jeg altså i Nagano. Det gikk ganske greit å reise, i forhold til hva jeg hadde trodd, og akkurat nå er jeg faktisk våken også. Jeg trodde døgnvillheten skulle bli verre (krysser fingrene for at det ikke kommer dobbelt i morra).

Vi har vært en tur på isen i dag. Det minner om Hamar på en middels dårlig treningsdag, kaldt og mørkt, men det sies at det skal bli bedre om et par dager, og isen er ikke så verst.

Jeg og Christoffer tok sjansen på å løpe tilbake fra hallen... burde vel visst bedre, i og med at vi hadde kjørt bort og hadde sett omtrent hvor langt det var, men tilliten til laglederen er stor. Så da han estimerte det til ca 20 minutter å jogge, så tenkte jeg at det kanskje i verste fall var 30. Vel. Hvis jeg var i stand til å jogge den strekningen rolig på 20 minutter, tror jeg det hadde det vært på tide å satse på gateløp. Det tok 50. Så nå blir jeg nødt til å sykle ut etter utløpinga. Men det er fint vær, og nå har vi sett en del av byen...

Nå er det på tide å begynne å skru sammen sykkel, men her er noen bilder fra turen hittil:

Køkultur på høyt plan (vi venter på at to små damer i uniform skal tørke av alle bordene og snu setene så toget kan kjøre den andre veien...)

Utsikt fra hotellvinduet


Inne i hallen


Minimalistisk garderobe

Snart slutt

Nå går det mot slutten av sesongen... ganske trist egentlig, nå som det endelig begynner å gå bra. Jeg var veldig fornøyd med løpet mitt forrige helg på Hamar og skulle gjerne hatt en måned eller to til med løp! Sånn sett burde jeg dratt til Bergen i helga, men det står jeg over til fordel for siste-liten-trening (formoppkjøring høres kanskje bedre ut?) før de siste løpene.

Jeg vet ikke enda om det blir Nagano (enkeltdistanse-VM) eller Calgary... selvfølgelig håper jeg på å gå VM, det er en kjempemulighet til å få en bra plassering. Men innerst inne er det litt hardt å gå glipp av Challenger's Cup og finalen i Calgary bare for å gå en eneste 3000 meter. Selv om det er VM. Jeg har lyst til å gå fort på de andre distansene også... Vi får se hva det blir til, men hvis jeg blir tatt ut skal jeg selvfølgelig gå i Japan. Plasseringer og mesterskap er også viktig, ikke bare tider, og forhåpentligvis kommer det flere sjanser til å gå fort.

Stress

Beklager at jeg ikke har fått oppdatert noe etter VM (eller før VM, for den saks skyld). Det har vært mye annet å tenke på... Nå som jeg er hjemme har jeg gått over til å stresse med en obligatorisk oppgave i programmering som skal leveres i morgen. Mye stress og frustrasjon her altså, men jeg reiser til Hamar i dag likevel og går løp en av dagene i helga.

Gol

I helga har jeg gått sprintfirkamp på Gol. Egentlig trekamp, i og med at jeg trakk meg fra den siste 1000-meteren. Det er greit å gjøre noe litt annerledes av og til, og jeg var ikke kjempemotivert for å gå de lange distansene...men det er jo en grunn til at jeg ikke driver med sprint! På 500 i dag måtte jeg ta straffen for å være treig i åpninga og vike for Tine Køpke på vekslingssida, og det er aldri morsomt, selv om det er nødt til å skje noen ganger med uforbederlige langdistanseløpere. Bonusen er at jeg klarte å ta banerekorden på 1000 m, og det er jo gøy selv om det ikke var et 100% bra løp.



I dag var det -12 grader og tett snøvær. Luftveiene mine likte tydeligvis ikke været og det var mye piping og rasping etter 500 m...ikke noe i nærheten av forrige helg (da hosta jeg såpass at jeg brakk meg og måtte kaste opp i søppelkassa), men nok til at jeg ble litt redd for hvordan det skulle gå på en lengre distanse. Hadde det vært et viktig løp hadde jeg selvfølgelig ikke lurt på om jeg skulle gå en gang. Det var mye verre under både EM og WC, men nå er det på høy tid å bli helt frisk med tanke på resten av sesongen, så da ble det sånn.

Jeg må få med at det ikke var noe lett valg å trekke seg! Selvfølgelig har har jeg lært toppidrettsreglene, kompromissløshet og ekstrem forsiktighet med helsa. I ryggmargen sitter det derimot en litt mer gammeldags idrettsmoral (muligens med ulltrikot og Ballangrudskøyter) og stritter imot sånn oppførsel. Man trekker seg ikke fra løp og man bryter ikke løp. Det er noe pysete søreuropeiske syklister driver med. Kom deg opp hvis du tryner og gå til mål! Det fins ikke dårlig vær! Jeg stod en stund og diskuterte med meg selv og treneren i gangen før jeg tok mot til meg og gikk til overdommeren.

Uansett angrer jeg ikke på at jeg dro. Det var kanskje litt bittert å dra til Gol istedenfor Baselga, og det er strengt tatt mange gode grunner til å heller ville gå internasjonale løp, men Norgescupen har sjarm og gode vafler og er også verd å få med seg.