Jeg skal ikke si at løpet i dag nødvendigvis er det verste jeg har opplevd på en skøytebane, men det kan fort ha vært det også. Beklager, jeg prøvde virkelig.
På en måte er kanskje de virkelige totalkatastrofene lettere å komme over. Håper jeg. Man blir ikke mer skuffa enn maks skuffa...og kanskje det er verre å gå sitt beste og komme sist for det... men likevel. Akkurat nå ser jeg ikke så veldig fram til å dra til Calgary (utrolig hvor annerledes den planen så ut når jeg gikk kjempebra løp for noen uker siden), men jeg drar selvfølgelig likevel. Jeg kan umulig bli særlig mer skuffa enn jeg er nå, tror jeg. Ingen ting å tape, ingen ting å frykte, så da er det vel bare å kjøre på igjen. Full firkamp pluss tieren, starter på onsdag. Heldigvis har jeg tidsforskjellen på min side.
9.3.08
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Stå på Mari!
Legg inn en kommentar