Antidoping

Her jeg sitter jeg og prøver å registrere hvor jeg skal være de neste tre månedene. Endelig etter flere måneder på ISU-lista som jeg ikke visste jeg stod på har jeg blitt tatt inn i ADAMS-systemet for utøvere med meldeplikt. Jeg vet at de fleste sier at det ikke er noe problem (hvis du sier noe annet er du antagelig enten dum, lat eller mistenkelig lite positiv til dopingkontroller?), men det er faktisk ikke så lett å finne ut av på egenhånd.

Nå etter tre og en halv time begynner jeg å puste normalt igjen og tro at jeg kanskje kommer til å få det til. Det er faktisk overraskende skummelt, konsekvensene av å gjøre en liten og egentlig uskyldig feil føles så store. Det bekymrer meg. Jeg kan oppgi en tid tidlig om morgenen, men tenk hvis jeg sover og ikke våkner av ringeklokka? Hva hvis jeg går ut for å kjøpe brød til frokost og kontrollørene kommer i løpet av de ti minuttene det tar? Hva skal jeg gjøre hvis jeg er på samling uten nettilgang og må reise hjem en dag tidligere? Og så videre og så videre. Heldigvis er det veldig få som har blitt dømt for brudd på meldeplikten, så det må vel bety at det er mulig å få det til.

Selvfølgelig er det bra at systemet fins. Personlig har jeg aldri blitt testet utenfor konkurranse noensinne (og ikke i konkurranse på et år eller to, bortsett fra standard ISU-blodtest før noen løp), og jeg antar at jeg ikke er den eneste. Det er jo egentlig litt rart, sett i forhold til at Norge vil være foregangsland når det gjelder antidoping. Selv Norge sender altså folk til VM som de ikke har testet på årevis, det er ikke nødvendigvis internasjonale tester for de som er litt under den absolutte toppen, så det er sannsynligvis mulig å slippe unna dersom man ønsker å jukse. Det jo åpenbart ikke bra, selv om jeg ikke egentlig går rundt og mistenker at skøyteløpere doper seg.

Nå vet de ihvertfall hvor de finner meg. Det er jo et framskritt.