Nyttårsaften

I dag prøvde jeg de gamle faste Viking Spesial-skøytene ute på Nøklevann. Kanskje ikke så seriøs skøyteløping, men veldig gøy. I morra blir det "ordentlig" trening på Furumo, men først er det nyttårsfeiring.



Godt nytt år!

NM

Nå er NM overstått og jeg er vel hjemme igjen, så da får jeg prøve å skrive noe om turen. Det er første gang jeg har vært i Bjugn, så det var selvfølgelig spennende å prøve en helt ny hall. Vi fløy direkte til Ørland med et hyggelig lite propellfly, så reisa gikk veldig greit. Vi ble møtt på flyplassen onsdag kveld og guidet til overnattingen vår, og det var representativt for hvordan vi ble tatt imot av arrangørene hele helga! Ingen tvil om innsatsen, de gjorde en kjempejobb. Torsdag morgen kjørte vi til Bjugn for å prøve oss på isen i den nye hallen.

På vei inn for første gang

Fosenhallen

Det er vanskelig å få seg til å være kritisk til så hyggelige arrangører, som dessuten har imponert med å bygge skøytehall. Men ærlighet varer kanskje lengst likevel? Hallen er flott, men isen holdt ikke samme nivå. Det så veldig glatt og fint ut, men var det ikke rart at isen var så blank når det var nesten tåke i hallen? Vi gikk utpå, det kjentes OK å stå og gli, men når vi begynte å gå fikk selvtilliten en knekk: det gikk saktere enn ute på Valle Hovin. Jeg syntes det virka veldig, veldig bløtt, og panikken begynte å komme. Jeg har aldri vært god til å gå på myk is, jeg trives best når temperaturen på underlaget kryper ned mot -10...men her var det neppe særlig kaldere enn -3, det fikk vi bekrefta dagen etter. (Det positive her er jo at det må være mulig å lage mye bedre is i Fosenhallen enn den vi fikk glede av, med tanke på framtidige mesterskap.) Det ble riktignok litt bedre for hver dag vi var der, men jeg var godt og grundig psyka ut av å vite at NM skulle gå på forhold jeg mestrer veldig dårlig.

Heldigvis klarte jeg å få litt kontroll på nervene, og 500-meteren gikk ganske bra. 3000 var det verre med, det ble et mareritt av dårlig teknikk. Merkelig nok holdt det til seier og en OK tid forholdene tatt i betraktning, det var tydelig at det ikke bare var jeg som sleit. Det samme gjentok seg mer eller mindre på søndag, 1500 m gikk overraskende greit mens 5000 ble tøft.

Totalt sett er jeg litt skuffa over løpene mine, men selvfølgelig fornøyd med at det holdt til seier. Nå som jeg har fått sett litt på tidene er jeg egentlig mest fornøyd med at de var på nivå med NM i fjor og faktisk litt bedre (177,083 i fjor, 176,875 i år). Da var jeg i knallform og forholdene gode, nå gjorde jeg mange feil og var ikke i kjempeslag. Det lover bra for EM i Kolomna, som jeg faktisk får sjansen til å gå selv om jeg ikke traff 100% med uttaket. Det var en positiv overraskelse, og jeg gleder meg veldig til å prøve å gjøre det bedre enn i fjor!

WC

Som vanlig er det en sammenheng mellom resultater og oppdateringer...jo bedre det går, desto oftere oppdaterte blogger og hjemmesider. Jeg var ganske skuffa etter det første løpet i Salt Lake City, så dermed var det ikke så mye å si om det. Her i Calgary har det gått litt bedre - jeg er ikke akkurat strålende fornøyd med løpene mine, men jeg har ihvertfall gått tre perser på tre forsøk, så jeg kan ikke være så kjempeskuffa. Hvis jeg får på plass teknikken tror jeg jeg kan gå en del fortere, så sånn sett er det jo lovende. Heldigvis er det en lang sesong igjen.

Egentlig føler jeg ikke helt at jeg har prestert bra nok til å være her, men det er på en måte det som er så bra med å gå verdenscup også - at standardene i mitt eget hode flytter seg. Det er lett å si at jeg skal gå på 4.05, eller å sitte hjemme og se at det er den tida som skal til, men det blir veldig lite håndfast så lenge jeg aldri møter noen som er i stand til å gjøre det. Så går man rundt og går på 4.20 og er forsåvidt fornøyd med det, og 4.05 blir bare en tanke... Å bli slått med tre sekunder av noen som går på 4.05 blir helt annerledes. Det er mulig å se for seg at jeg kan ta inn de sekundene neste gang. Så selv om jeg ikke har gått så fantastisk bra her borte tror jeg at jeg har fått noe ut av det likevel.

Et par bilder fra tribunene i Salt Lake:

iPhone-gutta

Bilder

Noen bilder tatt med det nye kameraet mitt...kanskje ikke så veldig spennende, men jeg måtte jo prøve det!

Sykkeltur:

På vei ut, sol og fint vær

NO TRESPASSING

Alt du ser i bakgrunnen er gravd ut fra Bingham Canyon Mine. Vi kjørte opp og så på den en dag i forrige uke. Muligens det største hullet i bakken noen noen gang har gravd.

Hvis man er helt alene med et nytt kamera, hva gjør man da? Tar et bilde av seg selv selvfølgelig...Hedvig hadde sykla videre for lengst, mens jeg kjørte AT i bakken jeg er på toppen av her.

Ferdig med AT-dragene og på vei ned igjen. Under den grå eksoståka ligger byen, Rocky Mountains i bakgrunnen.

I går flytta vi fra leilighetene vi hadde, til løpshotellet i sentrum.

Utsikt fra balkongen vår

Jeg skal ikke gå løp før på søndag (3000 m), så jeg har god tid til å ta bilder og fikle med kameraet. I dag har jeg vært på isen, og den virka veldig bra...men vi får se til helga!

Testløp

I går gikk vi testløp her i Salt Lake City, det er sikkert noen som har sett resultatene... 500-meteren er noe av det dårligste jeg har gått noen gang. Tips: Sjekk at glidelåsen sitter ordentlig fast før start... det er ikke spesielt bra for konsentrasjonen eller luftmotstanden å gå 500 med vid åpen glidelås, og den sklir ikke nødvendigvis opp før man begynner å røre på armene i starten.

3000 gikk litt bedre. Beina og formen var ikke bra, så jeg hadde tenkt å ta det litt rolig i starten, men det ble 31,8 på førsterunden likevel. Det var helt klart en tabbe, og etter fire runder var jeg overbevist om at det ikke var håp og gikk 34-runder til mål. Men 4.13 er helt greit med et såpass dårlig utgangspunkt, og jeg tror det er mye å hente med tanke på neste helg. Dessuten er det faktisk fortere enn sist jeg gikk her, i VM, så det tolker jeg som en slags framgang.

Salt Lake City

Det har vært litt dårlig med oppdateringer siden vi reiste til Salt Lake City, men her er vi altså. Jeg har det ihvertfall bra, og det er fint å trene her. Det har egentlig gått over all forventing greit.

I dag har jeg trent styrke og strikk i hallen, sykla terskel i sola på verandaen (det er varmt nok til å sykle ute og vi har gjort det til nå, men det er mange store amerikanske biler på veien og jeg hadde ikke lyst til å prøve å sykle drag i rushtrafikken). Så har vi vært en tur i matbutikken, som tar en god del lenger tid enn det gjør hjemme, og nå står lasagnaen i ovnen.

Alt er faktisk større i Amerika (bilde fra "Den nye verden").

Omtrent sånn går dagene, og nå begynner det å gå greit med høyde og tidsforskjell også. På lørdag er det løp, så det blir spennende å se hvordan det fungerer.

Den første isen!

Vi har jo vært på is halve sommeren? Ja, men sentimentalt sett er det bare uteis som gjelder i denne sammenhengen. Det skal være litt høstløv på isen og egentlig litt for kaldt for å gå uten vanter. I dag gikk vi altså på is i Drammen, tusen takk for topp forhold på Marienlyst! Bedre enn Hamar? Det var kanskje ikke objektivt sett det, men det føltes sånn. Hardt og fint og god gli. Og dessuten, som noen kommenterte i dag, er det morsommere å fryse ute.


Takk også til bandylaget som hadde trening på indre bane mens vi gikk rundt dem, og var veldig flinke til å stoppe på linja hver gang. Det var litt ekstremsport i dag, med en og annen flygende bandyball (en mellom beina og en over hodet, men ingen treff så vidt jeg vet) og uten puter (banen var ikke offisielt åpen enda), men det gikk veldig bra.