Se, jeg er annerledes!

Jeg er enig med Mia Hundvin i et par ting. Langt fra alt. Spalten hennes i Dagbladet i går handler blant annet om idrettsutøvere som forbilder, og kan sikkert være verdt å lese. Dette handler ikke egentlig spesielt om det hun tar opp, det er mer et apropos, og dette sitatet kunne kommet fra nesten hvem som helst:

SELV OM alle vet at det er typisk norsk å være best, innrømmer vi gjerne at de norske utøverne er litt trauste - spesielt ser vi journalister som skriver herlig «frekke» saker hvor utøveren ikke svarer som et hjernevasket Olympiatopp-produkt.

Så hva er det egentlig de gjør, disse etterlengtede utøverene som tør å være annerledes og mennesklige. Hva er motsetningen til å være Olympiatoppens hjernevaskede robot?

Jo, de drikker øl. Kanskje til og med seint på kvelden.

Dette er altså det Norges idrettsutøvere har å by på av ukonvensjonelle valg og individualitet. Det er noen som liker å drikke øl. De som er skikkelig banebrytende drikker øl når de egentlig ikke burde gjort det.

Jeg kunne også tenke meg større plass til alle slags mennesker i idretten. Det blir lett til at en toppidrettsutøver skal passe inn i en vel trang form. Men det hjelper ikke så veldig mye å lage plass til en symbolsk annerledes "folk flest"-figur.

"Nei, jeg vil egentlig bare fokusere på det jeg er her for å gjøre. Vi må bare akseptere de avgjørelsene ledelsen tar. Det har ihvertfall ikke noe med systemet å gjøre, hver enkelt må jo ta ansvar for seg selv. Ja, jeg liker jo å høre på musikk og være med venner. Men jeg er egentlig veldig tøff og individuell, altså, jeg drikker jo øl."

Tenk om vi kunne finne på noe bedre.

I idrettsverdenen er det stort sett én verdsatt måte å være annerledes på, og det er den som representeres av "alle kan jo ikke være så like, det må jo være lov å gå på byen av og til". Det ropes ikke like høyt at det må være lov å studere kinesisk, stemme Venstre, være utlending, spille rollespill, tro på Gud eller høre på rar musikk. Heldigvis er jeg på et lag hvor det stort sett er plass til både danseband og vitenskapsfilosofi. Sånn burde egentlig alle idrettsmiljøer være: Litt mer Tufte IL og litt mindre Olympiatopp-produkt.