Hvordan ting går galt

Det er lett å sitte hjemme og se på løpere som var gode i fjor, plutselig mislykkes totalt, og lure på hvordan i all verden det er mulig. Det er sannsynligvis like mange muligheter som det er skøyteløpere, minst. Hvor mange måter er det å gjøre ting feil på? Utallige. Det er rart vi ikke treffer på dem oftere.

Fakta er at jeg var mye bedre i sommer og at målet mitt nå er å komme tilbake til det nivået. Det tror jeg også bør være mulig hvis jeg snur nå. Egentlig syns jeg jeg så klar framgang bare fra lørdag til søndag forrige helg. Avstanden fra nesten håpløst til ganske dårlig er kanskje ikke så morsom og spektakulær, men den er forsåvidt like stor som den fra bra til veldig bra, og man må gjennom den først.

Så er det noen som stadig lurer på om ikke jeg burde gått verdenscup...og om jeg ikke syns det er ille at juniorjentene får gå når ikke jeg får gå...jeg mener nei, ikke i den formen jeg er i nå, det hadde ikke vært noe å satse på. Nå er jeg dessuten syk i tillegg, så da er det ihvertfall ingen vits.

Og er det noe jeg aldri har tenkt å bli, så er det en bitter tidligere skøyteløper som syns alle godt kan bli behandlet dårlig for all framtid, (for hvorfor skal jeg unne noen noe mer enn det jeg selv fikk)? Det er faktisk så viktig at det fortjener et sitat: O, that way madness lies, let me shun that; no more of that. Vær så snill.