Framme i Japan

Nå er jeg altså i Nagano. Det gikk ganske greit å reise, i forhold til hva jeg hadde trodd, og akkurat nå er jeg faktisk våken også. Jeg trodde døgnvillheten skulle bli verre (krysser fingrene for at det ikke kommer dobbelt i morra).

Vi har vært en tur på isen i dag. Det minner om Hamar på en middels dårlig treningsdag, kaldt og mørkt, men det sies at det skal bli bedre om et par dager, og isen er ikke så verst.

Jeg og Christoffer tok sjansen på å løpe tilbake fra hallen... burde vel visst bedre, i og med at vi hadde kjørt bort og hadde sett omtrent hvor langt det var, men tilliten til laglederen er stor. Så da han estimerte det til ca 20 minutter å jogge, så tenkte jeg at det kanskje i verste fall var 30. Vel. Hvis jeg var i stand til å jogge den strekningen rolig på 20 minutter, tror jeg det hadde det vært på tide å satse på gateløp. Det tok 50. Så nå blir jeg nødt til å sykle ut etter utløpinga. Men det er fint vær, og nå har vi sett en del av byen...

Nå er det på tide å begynne å skru sammen sykkel, men her er noen bilder fra turen hittil:

Køkultur på høyt plan (vi venter på at to små damer i uniform skal tørke av alle bordene og snu setene så toget kan kjøre den andre veien...)

Utsikt fra hotellvinduet


Inne i hallen


Minimalistisk garderobe

Snart slutt

Nå går det mot slutten av sesongen... ganske trist egentlig, nå som det endelig begynner å gå bra. Jeg var veldig fornøyd med løpet mitt forrige helg på Hamar og skulle gjerne hatt en måned eller to til med løp! Sånn sett burde jeg dratt til Bergen i helga, men det står jeg over til fordel for siste-liten-trening (formoppkjøring høres kanskje bedre ut?) før de siste løpene.

Jeg vet ikke enda om det blir Nagano (enkeltdistanse-VM) eller Calgary... selvfølgelig håper jeg på å gå VM, det er en kjempemulighet til å få en bra plassering. Men innerst inne er det litt hardt å gå glipp av Challenger's Cup og finalen i Calgary bare for å gå en eneste 3000 meter. Selv om det er VM. Jeg har lyst til å gå fort på de andre distansene også... Vi får se hva det blir til, men hvis jeg blir tatt ut skal jeg selvfølgelig gå i Japan. Plasseringer og mesterskap er også viktig, ikke bare tider, og forhåpentligvis kommer det flere sjanser til å gå fort.

Stress

Beklager at jeg ikke har fått oppdatert noe etter VM (eller før VM, for den saks skyld). Det har vært mye annet å tenke på... Nå som jeg er hjemme har jeg gått over til å stresse med en obligatorisk oppgave i programmering som skal leveres i morgen. Mye stress og frustrasjon her altså, men jeg reiser til Hamar i dag likevel og går løp en av dagene i helga.

Gol

I helga har jeg gått sprintfirkamp på Gol. Egentlig trekamp, i og med at jeg trakk meg fra den siste 1000-meteren. Det er greit å gjøre noe litt annerledes av og til, og jeg var ikke kjempemotivert for å gå de lange distansene...men det er jo en grunn til at jeg ikke driver med sprint! På 500 i dag måtte jeg ta straffen for å være treig i åpninga og vike for Tine Køpke på vekslingssida, og det er aldri morsomt, selv om det er nødt til å skje noen ganger med uforbederlige langdistanseløpere. Bonusen er at jeg klarte å ta banerekorden på 1000 m, og det er jo gøy selv om det ikke var et 100% bra løp.



I dag var det -12 grader og tett snøvær. Luftveiene mine likte tydeligvis ikke været og det var mye piping og rasping etter 500 m...ikke noe i nærheten av forrige helg (da hosta jeg såpass at jeg brakk meg og måtte kaste opp i søppelkassa), men nok til at jeg ble litt redd for hvordan det skulle gå på en lengre distanse. Hadde det vært et viktig løp hadde jeg selvfølgelig ikke lurt på om jeg skulle gå en gang. Det var mye verre under både EM og WC, men nå er det på høy tid å bli helt frisk med tanke på resten av sesongen, så da ble det sånn.

Jeg må få med at det ikke var noe lett valg å trekke seg! Selvfølgelig har har jeg lært toppidrettsreglene, kompromissløshet og ekstrem forsiktighet med helsa. I ryggmargen sitter det derimot en litt mer gammeldags idrettsmoral (muligens med ulltrikot og Ballangrudskøyter) og stritter imot sånn oppførsel. Man trekker seg ikke fra løp og man bryter ikke løp. Det er noe pysete søreuropeiske syklister driver med. Kom deg opp hvis du tryner og gå til mål! Det fins ikke dårlig vær! Jeg stod en stund og diskuterte med meg selv og treneren i gangen før jeg tok mot til meg og gikk til overdommeren.

Uansett angrer jeg ikke på at jeg dro. Det var kanskje litt bittert å dra til Gol istedenfor Baselga, og det er strengt tatt mange gode grunner til å heller ville gå internasjonale løp, men Norgescupen har sjarm og gode vafler og er også verd å få med seg.

Skøyteløperne testes mest

Jeg leste i en nettavis i dag at skøyteløperne er blant de som oftest dopingtestes. Det er godt mulig det, men hvis man er ute etter en ren idrett er det verdt å tenke på hvor mye landslagene og de aller beste prioriteres. Det er langt fra bare vinnere som har blitt tatt før.

Jeg liker å tro at doping er en like umulig tanke for andre som det er for meg, og at skøytesporten er relativt ren internasjonalt også, men det er sikkert naivt å tro at ingen prøver seg. Det som ihvertfall er naivt å tro er at systemet er så bra at det ikke går an å jukse. Det gjelder bare de aller, aller beste. Jeg tror det er ca 14 måneder siden sist jeg ble testet. Det er mulig at jeg har glemt et tilfelle, så det kan i beste fall være i underkant av et år. Jeg har aldri opplevd å bli testet utenfor konkurranse noen gang. Det er vanskelig å unngå å tenke tanken på hva en person med færre moralske sperrer kunne gjort i min situasjon, uten å trenge å frykte noe særlig for konsekvensene.

Er det lett å dope seg til VM-seier? Absolutt ikke. Men jeg redd det ville vært alt for lett å dope seg fra 20. til 10. plass.

Tilståelse

5000 i helga gikk vel i mine øyne ganske bra, med tid 1,5 sekund dårligere enn persen fra Calgary og 16. beste tid totalt (18. hvis du regner A-gruppa foran uansett, og det er det vel noen som gjør med tanke på kvartettstart). Jeg gikk litt saktere enn det jeg trodde jeg skulle kunne greie, og teknisk er det fortsatt langt igjen til det jeg får til på trening, men jeg syns ikke resultatet var så aller verst.

Derfor er det godt å se at forbundet har tatt til vettet og sørger for at jeg ikke tar helt av og begynner å tro at jeg kan bli god til å gå på skøyter.

Nå som det er for seint kan jeg uansett like gjerne innrømme det - dere unnslapp med et nødskrik. Såpass utsatt som NSF sitt lag er for angrep utenfra, skulle det bare mangle at man ikke passer seg for femtekolonnister som kan sabotere både det ene og det andre. Etter mye spekulasjon den siste tiden kan jeg avsløre at jeg faktisk har vært tilknyttet et skjult nettverk med røtter i Nederland. "Sommeris i Heerenveen" er, som mange sikkert har mistenkt, en dekkoperasjon for hemmelige treningsleire i regi av Organisasjonen.

Under denne kua er det bare myr. Eller er det egentlig det?

Som fotsoldat kjenner jeg selvfølgelig ikke til identiteten til alle mine brødre og søstre i kampen, men jeg er imponert over den innsatsen som ble gjort i helga. Bra jobba, Tom, det er alltid naturis på kanalene i himmelen.

Selv må jeg altså ta en pause fra muldvarpvirksomheten og drar til Gol for å gå Norgescup. Det blir sikkert moro det også.

1500

På 1500 i går kom jeg inn på 2.02,04 (tror jeg. Sikkert noen som kan rette på meg hvis det er feil). Det er jeg godt fornøyd med, det er klart det forteste jeg har gått i Europa. Så det begynner å komme seg på 1500 også - den distansen har jeg hatt et veldig dårlig forhold til, men jeg har fått til et par tre bra løp der i år. Selvfølgelig er det mer å jobbe med, det er det alltid, men det er et av de bedre løpene jeg har gått i år.

Nå sitter jeg og ser på 1500 m menn på TV. Ser ut som det er god stemning i Vikingskipet! Det var det faktisk i går også, selv om det var seint på fredag kveld og damenes B-gruppe ikke pleier å trekke mest folk. Gleder meg til å gå 5000 m om noen timer, selv om det er skummelt også. Jeg er litt redd for at det jeg har ikke kommer til å holde...selvtilliten lider litt under av at jeg ikke har gått så mange gode tider på 5000 (selv om det egentlig er den distansen jeg skal være best på. Men de gode løpene mine har jeg stort sett gått under mindre gode forhold). Men det er jo faktisk ikke noe å gjøre med...så jeg får bare prøve å gå bra teknisk på skøyter og håpe at det holder.