24.1.09

Norgescup

Jeg sitter her og prøver å glede meg til NC i Kongsberg i morra. I dag var det rundt 0 grader og 20-30 cm snøfall, og isen var ikke vanna siden torsdag. Det var kanskje like greit at jeg bare meldte meg på søndagen? Selv om NC-poengene selvfølgelig er like mye verdt om man man får dem på 2.03 eller 2.30, så sånn sett burde jeg stilt opp. Det var jo ikke noe særlig å trene på is i dag uansett.

Krysser ihvertfall fingerne for at det blir vanning i morra, og ikke alt for mye sludd. På en annen side er det kanskje like greit at det går skikkelig sakte, når det først går så sakte? Å gå 10 sekunder dårligere enn vanlig er bare kjedelig, men når det blir 20 sekunder til kan man bare le og ta det for det det er. Junior-NM i Skien da jeg tok sølv på 2.41 husker jeg ihvertfall fortsatt! Nå kjenner jeg på meg at dette her er en litt dum og passiv tankegang, egentlig. Selvfølgelig håper jeg det blir best mulig forhold for alle.

Hvorfor i all verden gidder jeg, helg etter helg etter helg i årevis? På en eller annen måte er det kanskje gøy likevel, på tross av all snø og sludd og alle sure gubber og dager når rundetidene kryper oppover samme hva jeg gjør? Ja, det "rette" svaret er alltid at jeg gjør det fordi det er gøy, men noen ganger er det ærlig talt ikke det. Da er det prinsipp, gammel vane og mangel på et godt alternativ. Som det er sagt av en mann som riktignok også sa mye som ikke var så lurt:
Never give in--never, never, never, never, in nothing great or small, large or petty, never give in except to convictions of honour and good sense.
Personlig ser jeg kanskje litt gjennom fingrene på det med "good sense".

1 kommentar:

Anonym sa...

"Alle sure gubber....."
Er det mest gubber?
Jeg trodde sure mennesker var sånn nogenlunde jevnt fordelt på kjønn.
Og jeg som trodde de fleste var entusiastiske og glade.

Rolf